Helt fra tidenes morgen har menneskene som har ferdet i distriktet, lagt igjen sine spor i Skedsmo. De gamle ferdselsårene som gikk gjennom området, begynte som stier, men gikk etter hvert over til å bli permanente tråkk. I dag går det store veier over disse gamle stiene som preger hele landskapet i Skedsmo kommune.

De eldste veiene vi kjenner til i området, ligger ved Skedsmo Kirke. Her gikk den gamle oldtidsveien fra Oslo og nordover mot Trondheim (det vi i dag kjenner som pilgrimsleden).

Fra 1775 og framover mot 1800-tallet blir hovedveien flyttet fra området rundt kirken og til dagens Trondheimsvei gjennom Skedsmokorset.

Årsaken til dette var at man ønsket bedre grunnforhold der hvor veien skulle ligge. Veien ble lagt inntil Skrimstad gård, som den gangen var en skyssgård. Derfra går den i sporet til Gamle Trondheimsvei på Skedsmokorset.  

I 1875 bygges det ei ny bru ved Kjellerholen, og veien legges om slik at den strekker opp gjennom Braanåsdalen, forbi dagens rundkjøring på Skedsmokorset, videre på veien over Bergermoen og ned til Frogner. Skyssstasjonen som tidligere lå på Skrimstad, blir flyttet til Kjellerholen gård. De gamle hvilestedene Midtskog og Skolseggenga legges ned. Sistnevnte hvilestue blir etter hvert flyttet til Skedsmokorset. Etter denne omleggingen kommer det også en periode med sterk vekst i bygda. Stadig flere mennesker passerer gjennom området. Bøndene fra omkringliggende bygder begynte å kjøre sine varer inn til Oslo/Kristiania for å selge dem der.  

I tillegg til hvilestedet finner vi også den gamle Smia til familien Håkensen på Skedsmokorset. Der utførte de smi- og hjulmaker-arbeid. Utover på 1900-tallet begynner det å dukke opp mer bebyggelse rundt selve krysset på Skedsmokorset. Skedsmo Meieri stod ferdig i 1904. Andreas Holms kolonial i 1907, og Skedsmo Samvirkelag i 1920. Dessuten var det flere som etablerte seg med enkeltmannsforetak som håndverk og liknende. Etter hvert dukket også de første personbilene opp på veien i distriktet. Litt seinere kom lastebilene som overtok mye av transporten som fram til da hadde foregått med hest. Etter hvert ble det mer næringstrafikk i området, blant annet gjorde sandforekomstene på Berger at det skjedde en økning i lastebiltransporten. Etter hvert fikk Skedsmokorset sin tredje kolonialbutikk. Det var Gunnar Håkensen som startet opp midt på 1930-tallet, og han utvidet seinere butikken byggevarer.

I etterkrigsårene på 1940-tallet opplever Skedsmokorset en rivende utvikling. Det blir bygget en rekke nye boliger og det blir anlagt nye veier. De fleste av husene ble oppført i denne perioden er tomannsboliger. Stor dugnadsinnsats fra familie og venner bidro til at prosjektene kunne komme i gang. I februar 1946 blir Skedsmokorsets Vel stiftet. Takket være denne etableringen fikk Skedsmokorset sitt eget postkontor i 1949. Den storstilte utbyggingen førte også til et press på de gamle skolene. Derfor ble det bygget en skole på Skedsmokorset. Sten Tærud skole sto ferdig høsten 1953, og midt på 1950-tallet kunne man også ta i bruk Skedsmo Stadion til fotball og andre idrettsaktiviteter. Til og med en konfeksjonsforretning var det plass til. Samfunnsutviklingen førte med seg en formidabel trafikkøkning gjennom krysset på Skedsmokorset, og påkalte behov for helt andre ting enn hvilestuer. Slutten av 1950-tallet ble «Marta korset»-kafeen revet og som erstatning kom det en moderne bensinstasjon. Der kunne også kundene få utført enkle reparasjoner på bilene sine. På hjørnet av bensinstasjonsbygget dukket det også opp en kiosk som hadde lengre åpningstider enn butikkene. Nå skjedde det så mye rundt veikrysset på Skedsmokorset etter hvert over til å bli permanente tråkk. I dag går det store veier over disse gamle stiene som preger hele landskapet i Skedsmo kommune.

De eldste veiene vi kjenner til i området, ligger ved Skedsmo Kirke. Her gikk den gamle oldtidsveien fra Oslo og nordover mot Trondheim (det vi i dag kjenner som pilgrimsleden).

Fra 1775 og framover mot 1800-tallet blir hovedveien flyttet fra området rundt kirken og til dagens Trondheimsvei gjennom Skedsmokorset

Årsaken til dette var at man ønsket bedre grunnforhold der hvor veien skulle ligge. Veien ble lagt inntil Skrimstad gård, som den gangen var en skyssgård. Derfra går den i sporet til Gamle Trondheimsvei på Skedsmokorset.  

I 1875 bygges det ei ny bru ved Kjellerholen, og veien legges om slik at den strekker opp gjennom Braanåsdalen, forbi dagens rundkjøring på Skedsmokorset, videre på veien over Bergermoen og ned til Frogner. Skyssstasjonen som tidligere lå på Skrimstad, blir flyttet til Kjellerholen gård. De gamle hvilestedene Midtskog og Skolseggenga legges ned. Sistnevnte hvilestue blir etter hvert flyttet til Skedsmokorset. Etter denne omleggingen kommer det også en periode med sterk vekst i bygda. Stadig flere mennesker passerer gjennom området. Bøndene fra omkringliggende bygder begynte å kjøre sine varer inn til Oslo/Kristiania for å selge dem der.  

I tillegg til hvilestedet finner vi også den gamle Smia til familien Håkensen på Skedsmokorset. Der utførte de smi og hjulmaker arbeid. Utover på 1900-tallet begynner det å dukke opp mer bebyggelse rundt selve krysset på Skedsmokorset. Skedsmo Meieri stod ferdig i 1904. Andreas Holms kolonial i 1907. Og Skedsmo Samvirkelag i 1920. Dessuten var det flere som etablerte seg med enkeltmannsforetak som håndverk og liknende. Etter hvert dukket også de første personbilene opp på veien i distriktet. Litt seinere kom lastebilene som overtok mye av transporten som fram til da hadde foregått med hest. Etter hvert ble det mer næringstrafikk i området, blant annet gjorde sandforekomstene på Berger at det skjedde en økning i lastebiltransporten. Etter hvert fikk Skedsmokorset sin tredje kolonialbutikk. Det var Gunnar Håkensen som startet opp midt på 1930-tallet, og han utvidet seinere butikken byggevarer.

I etterkrigsårene på 1940-tallet opplever Skedsmokorset en rivende utvikling. Det blir bygget en rekke nye boliger og det blir anlagt nye veier. De fleste av husene ble oppført i denne perioden er tomannsboliger. Stor dugnadsinnsats fra familie og venner bidro til at prosjektene kunne komme i gang. I februar 1946 blir Skedsmokorsets Vel stiftet. Takket være denne etableringen fikk Skedsmokorset sitt eget postkontor i 1949. Den storstilte utbyggingen førte også til at press de gamle skolene. Derfor ble det bygget en skole på Skedsmokorset. Sten Tærud skole sto ferdig høsten 1953, og midt på 1950-tallet kunne man også ta i bruk Skedsmo Stadion til fotball og andre idrettsaktiviteter. Til og med en konfeksjonsforretning var det plass til. Samfunnsutviklingen førte med seg en formidabel trafikkøkning gjennom krysset på Skedsmokorset, og påkalte behov for helt andre ting enn hvilestuer. Slutten av 1950-tallet ble «Marta korset»-kafeen revet og som erstatning kom det en moderne bensinstasjon. Der kunne også kundene få utført enkle reparasjoner på bilene sine. På hjørnet av bensinstasjonsbygget dukket det også opp en kiosk som hadde lengre åpningstider enn butikkene. Nå skjedde det så mye rundt veikrysset på Skedsmokorset at det for mange var god underholdning å besiktige påsketrafikken. I 1960 startet utbyggingen av Korsfjellet med rekkehus og enmannsboliger. Skedsmokorset fikk også et nytt samlingslokale, nærmere bestemt et samfunnshus. Etter hvert blir også områdene Åsenhagen og Korshagen bygget ut med rekkehus, men først på 1970-tallet stod det ferdig en ny skole i dette området.

at det for mange var god underholdning å besiktige påsketrafikken. I 1960 startet utbyggingen av Korsfjellet med rekkehus og enmannsboliger. Skedsmokorset fikk også et nytt samlingslokale, nærmere bestemt et samfunnshus. Etter hvert blir også områdene Åsenhagen og Korshagen bygget ut med rekkehus, men først på 1970-tallet stod det ferdig en ny skole i dette området.